Ovnbart

En ny uke og en ny gjeng står klare for tur. Studenter fra B1 som valgte friluftsliv som valgfag satt sammen med oss (B2 friluftsliv) og med B3 Friluftsliv i front som veiledere. Målet for turen er å utvide kunnskap om basisfriluftsliv, dynamiske gruppeprosesser, orientering og matlaging på bål. Jeg og min medstudent fra B2 fikk ansvar for matlagning og bygging av syvsteinsovn dag to på turen, og det er dette vi skal ta for oss i dette innlegget og hvor deilig det er med pizza på tur.

Bilde: Øivind Berg

Syvsteinsovn er som navnet tilsier en ovn av syv steiner eller mer, antallet steiner er ikke så viktig. Det aller viktigste i konstruksjonene er å finne en flat og tynn stein til underlaget i stekerommet, her enger skiferstein seg veldig. Oppbyggingen ser vi på bilde til høyere: en stor stein som rygg til å dekke begge rom, to side steiner til fyringsrommet, og selve stekeplata nevnt over. På plata setter du to side steiner til og et topplokk til stekerommet. Som Bischoff og Mytting (2008, s.96) sier er det viktigste at underlagshella i stekerommet flat og tynn ca 3-4 cm, og et stort og tett stekerom. Dette kan man løse med enten å bruke flere enn syv steiner eller tette igjen glippene mellom steinene med mose. Taket kan også benyttes som bål for å skape over og under varme i ovnen (Berg, 2015, s.83).

Foto: Privat

Da vi kom til leirplass nummer to, hadde det regna/snødd hele dagen mens vi vandret over fjellet. Vi var gjennomvåte men vi hadde heldigvis med oss tørre vedkubber vi tørket dagen før. SÅ bål ble det, men passende steiner til syvsteinsovnen var et prosjekt i seg selv og ovnen ramlet sammen flere ganger til vår våte frustrasjon. Men etter mange stein bytter sto den stødig til slutt, problemet lå i å finne steiner som var flate nokk til å holde platene godt. En løsning på dette er å bruke vedkubber som sidesteiner i stekerommet, men det optimale er stein. Med et dundrende bål vedsiden tørket vi ved og hadde ild til å putte fyr i det underste rommet mens vi klargjorde hver vår lille pizza. 

Foto: privat

Da første runde med små pizzaer lå til steking opplevde vi at varmen var så intens at stekeplata smalt og sprakk opp. Ingen ble skadet heldigvis, kun litt ekstra stein som topping i pizzaen. «OBS! Blir varmen for intens, har bakehella lett for å sprekke» (Bischoff & Mytting, 2008, s.96). Maten ble utrolig og vi fikk testet ut hvordan det var mest hensiktsmessig å forme maten for å få den stekt mest mulig. Den beste løsningen var å lage en pizzabolle. Ovnen ga en fin mulighet til å tørke sko på, noe som var sårt nødvendig.

Målet om matlaging på bål (og lignende) fikk alle deltatt i og prøvd seg på gjennom turen, og syvsteinsovn byggingen ble et utfordring vi løste sammen. Og matresultatet var helt nydelig! Vi fikk erfare hva som kan gå galt både i konstruksjonsfasen og fyringsfasen, men viktigst av alt klarte vi å få fyr i den gjennomvåte leiren. Dette er noe vi skal se videre på i neste innlegg etter skogstur og solodøgn.

Litteraturliste

Mytting, I & Bischoff, A (2008). Friluftsliv. Oslo: Gyldendal Undervisning

Berg, Ø. (2015). Bålet (1. utg.). Oslo: Cappelen Damm

KFUK-KFUM-speiderne. (2016). Sjusteinsovn [Bilde]. Hentet fra 

https://kmspeider.no/aktiviteter/sjusteinsovn-article1378-871.html

#breerbra

Sekken pakket med utstyr ukjent for meg og storm i vente kjørte vi innover Jostedalen for en spennende ny uke. Delt opp i fire taulag ble vi ledet opp mot tuftebreen for ukens første dag på bre. Målet for uken er å lære bevegelsesteknikk med stegjern og isøks på bre i taulag, bevisstgjøring av alpine farer, brehistorie og kameratrednings metode på bre. I dette innlegget tar jeg for meg sistnevnte kameratredning på «snølagt»bre og hvordan vi lærte dette.

«Fall i bresprekk må anses å være en alvorlig fare, både for den som har falt (heretter kalt den falne) og for taulaget» (Den Norske Turistforeningen, 1999, S. 82).

Du er nr.2 i et taulag og den fremste faller over en kant. Tauet strammer seg til, hva gjør du?

Kameratredning. Foto: Bjørn Basberg

• Laget holder deg og den falte stabil med kjøttvekt, mens du skrur inn en isskru der du står. Skrap vekk mest mulig overflate is slik at skruen sitter stabilt i isen. «Faller en i bresprekken må kameraten raskt kunne sette i et sikringsmiddel for avlastning» (Norges Røde Kors hjelpekorps, 1991, S. 67)

• Nå løsner du prusiken som er festet i tauet til den falte fra deg, og fester den i en slynge med karabin i isskruen. Nå kan du bruke isøksa til å dytte prusiken så langt frem som mulig. Om prusiken er stram nok kan laget teste om tauet er avlastet og vekta lagt på skruen.

• Når du er avlastet kan du nå gå lengre fem og feste en ny prusik foran den andre med en ny slynge og knyte deg ut av tauet. Det er da viktig at taulaget strammer opp tauet etter du er knytt ut. Nå kan du nærme deg kanten for å få kontakt med den falte kameraten, her er det viktig at prusiken ikke er foran deg om du skulle falle. Og nå står du mer fritt til å arbeide mens de andre holder kjøttvekta.

• Nå trenger du et reservetau for å dra opp den falte, du knyter en dobbel 8-talls knute og feste den med en skrukarabin(!) i isskruen. Deretter fester du en ny skrukarabin i tauet og kaster det ned til kameraten som fester den i sentralløkka, nå kan taulaget dra den falte opp med halvparten av han/huns vekt. Her er det viktig at den falte bruker sin prusik til stramme taulags tauet samtidig som han/hun dras opp. På toppen er det viktig å komme seg godt vekk fra kanten mens utstyr henges på plass og laget gjør seg klar til avmarsj.
  
  NB! God kommunikasjon er essensielt for at redning skal gå kjapt og effektivt.

Ifølge breboka (1999) om man kan redning på snølagt bre er man i stand til utføre redning på blåis som er mindre utfordrende enn snøredning.

VI fikk oppleve mye i form av hvordan værforholdene gir utfordring til og fra bre og hvordan vi brukte utstyret vi fikk på bre. Mest av alt fikk vi erfare hvor lang tid man kan bruke til påstigningen av breen, og hvordan man effektiviserer dette. Det mest givende for meg var erfaringen av kameratredning på bre, og det var derfor jeg valgte det som tema i dette innlegget. Neste tur skal første andre og tredje klasse gå sammen om en tredagers veileder tur med tredjeåringene i spissen, og barten dirrer i spenning for å lage sjusteinsovn og god mat ute!  

Litteratur

Den Norske Turistforeningen. (1999). Breboka Handbok i brevandring (2. utg). Oslo: DNT-Fjellsport.

Norges Røde Kors Hjelpekorps. 1991. Alpin fjellredningstjeneste. Oslo: NRKH