#breerbra

Sekken pakket med utstyr ukjent for meg og storm i vente kjørte vi innover Jostedalen for en spennende ny uke. Delt opp i fire taulag ble vi ledet opp mot tuftebreen for ukens første dag på bre. Målet for uken er å lære bevegelsesteknikk med stegjern og isøks på bre i taulag, bevisstgjøring av alpine farer, brehistorie og kameratrednings metode på bre. I dette innlegget tar jeg for meg sistnevnte kameratredning på «snølagt»bre og hvordan vi lærte dette.

«Fall i bresprekk må anses å være en alvorlig fare, både for den som har falt (heretter kalt den falne) og for taulaget» (Den Norske Turistforeningen, 1999, S. 82).

Du er nr.2 i et taulag og den fremste faller over en kant. Tauet strammer seg til, hva gjør du?

Kameratredning. Foto: Bjørn Basberg

• Laget holder deg og den falte stabil med kjøttvekt, mens du skrur inn en isskru der du står. Skrap vekk mest mulig overflate is slik at skruen sitter stabilt i isen. «Faller en i bresprekken må kameraten raskt kunne sette i et sikringsmiddel for avlastning» (Norges Røde Kors hjelpekorps, 1991, S. 67)

• Nå løsner du prusiken som er festet i tauet til den falte fra deg, og fester den i en slynge med karabin i isskruen. Nå kan du bruke isøksa til å dytte prusiken så langt frem som mulig. Om prusiken er stram nok kan laget teste om tauet er avlastet og vekta lagt på skruen.

• Når du er avlastet kan du nå gå lengre fem og feste en ny prusik foran den andre med en ny slynge og knyte deg ut av tauet. Det er da viktig at taulaget strammer opp tauet etter du er knytt ut. Nå kan du nærme deg kanten for å få kontakt med den falte kameraten, her er det viktig at prusiken ikke er foran deg om du skulle falle. Og nå står du mer fritt til å arbeide mens de andre holder kjøttvekta.

• Nå trenger du et reservetau for å dra opp den falte, du knyter en dobbel 8-talls knute og feste den med en skrukarabin(!) i isskruen. Deretter fester du en ny skrukarabin i tauet og kaster det ned til kameraten som fester den i sentralløkka, nå kan taulaget dra den falte opp med halvparten av han/huns vekt. Her er det viktig at den falte bruker sin prusik til stramme taulags tauet samtidig som han/hun dras opp. På toppen er det viktig å komme seg godt vekk fra kanten mens utstyr henges på plass og laget gjør seg klar til avmarsj.
  
  NB! God kommunikasjon er essensielt for at redning skal gå kjapt og effektivt.

Ifølge breboka (1999) om man kan redning på snølagt bre er man i stand til utføre redning på blåis som er mindre utfordrende enn snøredning.

VI fikk oppleve mye i form av hvordan værforholdene gir utfordring til og fra bre og hvordan vi brukte utstyret vi fikk på bre. Mest av alt fikk vi erfare hvor lang tid man kan bruke til påstigningen av breen, og hvordan man effektiviserer dette. Det mest givende for meg var erfaringen av kameratredning på bre, og det var derfor jeg valgte det som tema i dette innlegget. Neste tur skal første andre og tredje klasse gå sammen om en tredagers veileder tur med tredjeåringene i spissen, og barten dirrer i spenning for å lage sjusteinsovn og god mat ute!  

Litteratur

Den Norske Turistforeningen. (1999). Breboka Handbok i brevandring (2. utg). Oslo: DNT-Fjellsport.

Norges Røde Kors Hjelpekorps. 1991. Alpin fjellredningstjeneste. Oslo: NRKH