GPSbart

Hurrungane! Fra enhver topp i Sogndal kan man skimte de majestetiske fjellene mot øst. Og vår neste destinasjon, hvor vi skal øve på gode veivalg, snøbakketeknikk og GPS bruk. Og i dette innlegget er det GPS jeg skal ta for meg. Hvordan en GPS fungerer.

GPS står for Global Positioning System, og er utviklet av det Amerikanske militæret som et hjelpemiddel for navigasjon. Ifølge Forssel (2019):

«24 satellitter må til for at alle brukere med fri sikt til horisonten til enhver tid skal kunne ta imot signaler fra minst fire satellitter, noe som kreves for en posisjonsbestemmelse i tre dimensjoner.»

Figur 1. hentet fra Mjolner.org

Og dette gjør bruken av GPS problematisk i dype daler og nærme fjell som kan stå i veien for signaler fra satellittene. Horgen (2010) sier videre at en GPS kan kun supplere bruken av kart og kompass. Det han mener med dette er at, uten basiskunnskaper innen kart og kompass er en GPS ubrukelig. Man må forstå hva GPSen sier for å kunne bruke informasjonen. En GPS oppgir koordinater i en 14-sifferet-referanse, når man jobber med vanlig kart bruker vi 6 siffer. Så hva betyr alle disse tallene? Tallene er delt i Øst-Vestlig breddegrad på 7 siffer og Nord-Sørlig lengdegrad på 7 siffer. Disse tallene forteller oss hvor på kloden vi befinner oss med å gå nærmere for hvert siffer, der de to første definerer 100km-ruten. De neste tre sifrene som ligger i midten av referansen vi vanligvis bruker i en 6 sifret referanse, som forteller oss hvilken kvadrat km vi er i og ned til en 100 meters nøyaktighet. Nærmere enn dette bli svært vanskelig å definere selv med kun kart og kompass. Derfor har GPSen to sifre på helt til sist som setter nøyaktigheten nærmere ned til 10 meter og til slutt 1 meter. Helt fremst finner vi UTM sonen, Sør Norge ligger i sone 32V. Til sammen har vi 1200 slike soner på kloden. Det er essensielt at vi passer på at GPSen viser rett sone for å finne korrekt data.

GPSen trenger altså minst fire satellitt signaler for å oppgi korrekt data, og er sårbar om man befinner seg i dype daler og fjell slik vi ofte kan finne på her i landet. Det gjør GPS bruken mindre gunstig og kart og kompass viktigere. Men likevel er det viktig å kjenne til hvordan GPS kan brukes og være beredt om situasjonen krever det.

Altså, GPS utviklet for militære formål kan brukes som hjelpemiddel og ikke erstatte kart og kompass. For å kunne bruke dette svært nøyaktige verktøyet må man ha god kjennskap til kartreferanser for å tolke og bruke informasjonen GPS systemet gir. Tillegg setter de krav til omgivelsene for nøyaktigheten, og kan ikke alltid brukes. Nyttig er den, om kunnskapen til brukeren og omgivelsene strekker til.

Litteratur:
Horgen, A. (2010). Friluftslivsveiledning vinterstid. Kristiansand: Høyskoleforlaget 
Forssell, Børje. (2019, 23. april). GPS. I Store norske leksikon. Hentet 24. mai 2019 fra https://snl.no/GPS

Figur 1. http://www.mjolner.org/filer/div-filer/Kart-kompass-UTM-GPS-RAR.pdf