Leirbart

Jeg og en kamerat fra klassen skal gjennomføre en egenferd fra Breistølen og over Filefjellet til Tyinkrysset. Distansen er en kjent DNT sti som er mye brukt på vinterstid så vell som sommeren. Vi brukte denne turen som læring for gode veivalg på turer i nordisk ferdsel, snølære og teltrutiner som er innleggets tema.

Leirplassen vi lager på vinteren er et lyspunkt for de aller fleste, et hvilested, matsted og sosialt sted vi kan lade opp batteriene før ferden går videre. Og for at leiren skal gi oss dette på en god måte, er det noen vesentlige ting man må vurdere og planlegge før setter opp teltet.

Med teltet som hvilested for vær og vind, er det enda viktigere at det settes opp på en god måte under vinterturer. Leirområdet i seg selv må settes utenfor skred utløp, og helst lavt i terrenget. Slik Horgen (2010, s. 244) nevner det er dette for hensyn til vindens bevegelser, der den kan kanaliseres. Dette vil man helst unngå for å oppnå en lite vindfull natt. Men samtidig kan man ikke lage leir i de mest vindstille områdene hvor skavler kan forekomme, det er derfor viktig å planlegge trygge leirområder. Ved oppsett av telt i sterk vind må man kjenne til stormoppsetts metoden. Den går ut på at fester den ene kortsiden i bakken med en gang før teltet tas ut av posen, på denne måten mister man ikke hele teltet av den sterke vinden. Deretter strekkes teltet helt ut mot vinden og man fester den andre enden i bakken, før telt stengene settes inn uten å strammes opp. Når alt er klart strammes teltstanga som er nærmest vinden og deretter de andre, før man strammer bardunene og justerer teltet sterkt nok. Så er det viktig å legge snø langs kantene av teltet for å unngå vindt som kommer under og mellom inner og yttertelt. Når teltet er oppe er det lurt å grave en kjøkkengrop man kan stå oppreist i. Dette gir mer behagelig arbeidsplass inne i teltet for matlaging, og fungerer som en kuldegrop. Horgen (2010, s.246) drøfter hvor vidt denne gropen faktis fungerer mot kulden, men som arbeidsplass er den funksjonell konkluderer han. Om det skulle bære dårlig vær og mye vind slik Mytting & Bischoff (2008, s. 99) forklarer at teltet kan ta skade av for mye vær. Her vil det være hensiktsmessing å bygge en levegg av snøblokker. Dette har Horgen (2010, s. 245) en fin modell for:

Etter kilometer på kilometer med vandring er en godt oppsatt leir helt essensielt for en god natt med hvile. Forhåndsreglene vi følger ved oppsett av leir kan være å finne et sted med relativt lite vind, på et flatt område og ikke i utløpssoner. Kuldegropa er en luksus vi har mulighet for på vinteren, som gir god arbeidsplass og diskuterbart varmere temperatur i innerteltet. Med hjelp av stormoppsett mister man forhåpentligvis ikke teltet ved oppsett av leiren. God tur, og lykke til med å finne dine leirrutiner!

Privat bilde fra Filefjell, med Sulefjellet i bakgrunnen 

Litteratur:

Horgen, A. (2010). Friluftslivsveiledning vinterstid. Kristiansand: Høyskoleforlaget 

Mytting, I. & Bischoff, A. (2008). Friluftsliv. Oslo: Gyldendal Undervisning