Vandrebart

Årets siste tur med klassen over Jostedalsbreen startet med mange høydemeter, sterk sol og vonde sko. Over de neste tre dagene gikk vi til sammen over 35 km og omlag 1400 høydemeter. På turen var orientering, veivalg og planlegging/gjennomføring av dagsetapper temaer. Og sistnevnte er temaet vi skal se på, hvordan man effektivt gjennomfører dagsetapper med mellomstore grupper på tur.

Turen over Jostedalsbreen er både lang, bratt og krevende. Turen gikk 35 km og over 1500 høydemeter opp og ned med sekk. Med en gruppe på 23 i forskjellig form må turen utføres i rett tempo og med gode pauser. Horgen (2010, s.163) sier et gruppe på ski forflytter seg i gjennomsnitt mellom 2-4 km per time, og dette stemte ganske godt med vår gruppe oppe på breen når høydemetrene var besteget. Den lengste dags etappen var også den flateste, her brukte vi 50-10 metoden. Horgen (2010, s. 164) anbefaler denne ved å gå 50 minutter og ta 10 minutters pauser hvor mat, do, orientering og beklednings endringer kan gjøres. På denne måten forflytter man seg strukturert og jevnt. Horgen (2010, s. 164) nevner også teknisk stopp, noe man burde ta i etter 10 min i begynnelsen av vandringen når man har fått kjenne på hvordan bekledningen, tempoet og forholdene fungerer for å gjøre endringer.

Rullering var noe vi også benyttet oss av gruppevis. Horgen (2010, s. 157) forteller om rullering av hvem som leder gruppa for å bedre moral hos gruppemedlemmer som sliter. Vi rullerte for å gruppevis lede resten av klassen gjennomveivalg og orientering som veileder. Men etter hvert som sykdom ble en utfordring i klassen ble rullering viktig for de utsatte enkeltpersonene som ellers ville falt lengst bak i kolonnen. Som veileder er det viktig å gjøre endringer slik at tempoet reguleres av de med lavest fysisk forutsetninger for å skape en overordnet flytt i gruppen. Mytting & Bischoff (2008, s. 126) poengterer viktigheten med å vurdere deltakerne ut ifra ferdigheter, erfaring, fysisk yteevne osv, og en gruppe vi sjeldent eller aldri være homogen. Gjennomføringen må dermed utføres med tanke på de som sliter. Mytting & Bischoff (2008, s. 126) forteller hvor viktig det er å ta hensyn til gruppas form og forutsetninger i forhold til det terrenget vi skal gjennom.

Ved å sette krav og struktur i etappene vil gruppa holde et jevnt og fint tempo hvor alle tass hensyn til på lik linje. Dette er viktig etter som om alle skulle få ta pauser når de ville, hadde man ikke kommet seg langt. Vi erfarte at med 50 mins gange og 10 mins pause klarte vi å bevege oss i et hensiktsmessig tempo og nå dagens destinasjon. Husk at om du har overskudd gjenspeiler ikke alltid det resten av gruppa, utfør turen etter svakeste ledd.

Privat bilde av Fåbergstølsbreen

Litteratur:

Horgen, A. (2010). Friluftslivsveiledning vinterstid. Kristiansand: Høyskoleforlaget 

Mytting, I. & Bischoff, A. (2008). Friluftsliv. Oslo: Gyldendal Undervisning