Skredbart

I forberedelsene for å kunne kalle seg friluftslivsveileder må man ha kunnskap og erfaring med kameratredning i tilfelle snøskred. For å kunne gi oss utfyllende egenskaper til dette dro klassen til Vigdalen. Her skulle vi øve på rutinene for å redde skredtatte mennesker og øve på gode veivalg på topptur. Vi skal se nærmere på hvordan man skal opptre i en skred situasjon, og hvordan finne skredtatte.

Med utgangspunkt i øvelsene vi gjennomførte på turen hvor vi først jobbet med å bli godt kjent med skredutstyret spade, søkestang og sender/mottaker (s/m). Vi raserte en slak bakke for å skape et «skred», så gjemte vi sekker med s/m slik at den andre gruppen fikk øve seg. Måten søket ble gjennomført på var delt inn i 4 faser; signalsøk, grovsøk, finsøk, og punktsøk. Og vi tar de for oss slik Nes (2018, s.250) så enkelt beskriver dem:

«1. Signalsøk: Ta deg så raskt som råd ned (eller opp) til der du såg skikompisen forsvann i snøen og du får signal på sendar/mottakaren

2. Grovsøk: Er de fleire som leitar så ropar den første som har stabilt signal: «gjer klar spade og søkestong, eg har signal frå den skredtekene»

3.finsøk: Frå avstandstal 10 går du sakte med sender/mottakaren stadig lågare ned mot snøen. Der avstandstalet ikkje blir mindre tek du eit sjekk om du har hatt avdrift sidevegs. Hald sender/mottakaren i same himmelretning og kontroller at avstanstalet ikkkje bli mindre til ei av sidane. Ta fram spaden og sett den i det punktet du har det minste avstandstalet.

4. Punktsøk: Bruk søkestonga og stikk i eit systematisk søkemønster til du treff den skredtekene!»

Når man da har treff graver man frem den skred tatte, dette er en tung prosess og krever flere arbeidshender som graver ut snøen og dytter den nedover. Det er da viktig å grave i et vifteform og bytte roller ofte for å få det skredtatte ut raskest mulig. Ved signalsøk er det svært viktig at alle som beveger seg inn i skredområdet setter s/m på søk og ikke send, da dette kan forhindre arbeidet i å finne den skredtatte. Horgen (2010, s.293) forteller at etter 15 minutt lever 9 av 10 skredofre, men etter 15 minutter synker sannsynligheten for overlevelse drastisk. Det er dermed viktig å øve på prosedyren mange ganger om man skal ferdes i skredterreng.

Ved øving og terping på disse punktene står man bedre rustet til å hjelpe og redde noen i en skredsituasjon. Alle som tenker seg på topptur i skredterreng vil jeg anbefale å øve på dette eller ta skredkurs for å tilegne seg god nok kunnskap. De 15 første minuttene er helt vitale og det er viktig å komme kjapt og riktig i gang i den stressende situasjonen det er å redde noen i et skred.

Litteratur:

Horgen, A. (2010). Friluftslivsveiledning vinterstid. Kristiansand: Høyskoleforlaget 

Nes, C., Christoffersen, J. & Landrø, M. (2018). Skikompis : Snøskred og trygg ferdsel (2. utg. ed.). Oslo: Fri flyt.